Da jeg gikk gravid med lillegutt visste jeg at jeg selvfølgelig kom til å bli glad i ham. Ikke bare fordi han var ønsket, men rett og slett fordi det liksom er en kjent sak; foreldre er veldig glad i barna sine (de fleste ihvertfall, og de andre orker vi ikke tenke på...), og de synes akkurat sitt barn er det fineste av alle.
Men akkurat hvor glad jeg kom til å bli i lillegutt, hadde jeg aldri kunnet forestille meg. Jeg blir stadig overrasket over og overveldet av den intense, uendelige, ubetingede og grenseløse kjærligheten jeg føler for min lille gutt. Det er veldig fint, og veldig sårbart. Sårbart på den måten at når jeg skriver dette får jeg tårer i øynene, og at bare tanken på å miste ham kan resultere i kraftige og langvarige hulkeanfall.
Bare tanken altså.
Jeg og mannen er så stolte foreldre at vi hver kveld sitter og snakker om hvor fantastisk barnet vårt er. Kvalmende stolte er vi nemlig. Og det er vi stolte av!
Denne platten fant jeg i
Frk. Eplegrøts butikk på Epla. Og bare måtte ha den selvfølgelig;)
I går banket jeg og lillegutt inn spikeren sammen, og nå henger den fint og pynter opp på rommet hans. Som en påminnelse om at mamma og pappa er veldig glad i ham - i tilfelle han skulle få det for seg å tro noe annet. Det er jo ikke bare-bare å få småsøsken, er det noe mamma vet så er det det...!
Planene for resten av dagen:
- legge bort data og blogging og få vasket huset istedet
- bruktbutikkraid med mannen som sjåfør (han er på skitur nå, bare for å manne seg opp...)
- hente lillegutt før kl. 15
- kanskje få bakt noen havrekjeks med rosiner
- Ultralyd kl. 18:)
- Nattevakt...
Håper du koser deg i dag:)
