Det er kanskje ikke så unormalt å være glad på en søndag. Men denne helgen har vært ganske så utfordrende, så jeg forventet ikke å ha en glad dag i dag.
Lillegutt har vært febersyk siden onsdag, og i helgen har jeg vært alenemor, siden mannen har jobbehelg i Oslo. (Jada, han pendler fortsatt, men nå har det endelig kommet ut noen ledige stillinger og mannen har søkt på alle 8. Så da krysser vi fingre og tær for at pendlertiden blir redusert noe!)
Å være alenemor i et par dager, er vel i utgangspunktet ikke noe hokuspokus, men med den allerede slitne gravidkroppen merker jeg at jeg har lite å gå på, og magesmertene kommer faretruende fort tilbake.
Derfor var det så veldig koselig da mannen hadde med seg en høyst uventet pakke til meg!
(her har vi jo faktisk med en mann å gjøre som trenger 2 uker med hint og et snurt blogginnlegg før han endelig får somlet seg til å kjøpe en kvast med blomster...)
Nå har jeg enda en Anne Black vase til samlingen:) Den er så fin, så fin:)
Tusen takk snille, snille mannen:)
Vasen er foreviget på kjøkkenkrakken som snart blir detapetsert. Lillegutt har vært ute med rivefingrene sine, og nå har jeg gått meg lei av å se på det stusselige resultatet. Det blir ingen ny tapetsering heller - det får da være måte på hvor mye fin (og dyr!) retrotapet man skal kaste bort på slikt.
Et bittelite hjørne av kjøkkenet vårt.
De fargerike forklærne mine henger framme på en knallrosa henger fra Tiger.
Blomstergrytekluten og det stripete kjøkkenhåndkle er fra loppis og grytekluten i ordentlige retrofarger har mamma heklet:)
Glad søndag til deg også:)
