Da jeg gikk gravid med lillegutt visste jeg at jeg selvfølgelig kom til å bli glad i ham. Ikke bare fordi han var ønsket, men rett og slett fordi det liksom er en kjent sak; foreldre er veldig glad i barna sine (de fleste ihvertfall, og de andre orker vi ikke tenke på...), og de synes akkurat sitt barn er det fineste av alle.
Men akkurat hvor glad jeg kom til å bli i lillegutt, hadde jeg aldri kunnet forestille meg. Jeg blir stadig overrasket over og overveldet av den intense, uendelige, ubetingede og grenseløse kjærligheten jeg føler for min lille gutt. Det er veldig fint, og veldig sårbart. Sårbart på den måten at når jeg skriver dette får jeg tårer i øynene, og at bare tanken på å miste ham kan resultere i kraftige og langvarige hulkeanfall.
Bare tanken altså.
Jeg og mannen er så stolte foreldre at vi hver kveld sitter og snakker om hvor fantastisk barnet vårt er. Kvalmende stolte er vi nemlig. Og det er vi stolte av!
Denne platten fant jeg i Frk. Eplegrøts butikk på Epla. Og bare måtte ha den selvfølgelig;)
I går banket jeg og lillegutt inn spikeren sammen, og nå henger den fint og pynter opp på rommet hans. Som en påminnelse om at mamma og pappa er veldig glad i ham - i tilfelle han skulle få det for seg å tro noe annet. Det er jo ikke bare-bare å få småsøsken, er det noe mamma vet så er det det...!
Planene for resten av dagen:
- legge bort data og blogging og få vasket huset istedet
- bruktbutikkraid med mannen som sjåfør (han er på skitur nå, bare for å manne seg opp...)
- hente lillegutt før kl. 15
- kanskje få bakt noen havrekjeks med rosiner
- Ultralyd kl. 18:)
- Nattevakt...
Håper du koser deg i dag:)
Åh, får jo tårer i øya jeg når
SvarSlettjeg leser dette flotte innlegget!! :)
Jeg skjønner så godt hva du mener
med kjæreligheten til barna. Det er noe
helt spesielt med den følelsen!!
Nydelig den lille runde platen med det
fineste motivet og fine teksten!!
Kose deg masse i dag, og spennende
med UL da ;)
Mange klemmer til deg, søte!
:)
Herlig med nye spirer i familien:D Lykke til på ultralyd! :)
SvarSlettJEG får tårer i øynene når jeg leser om DIN morskjærlighet. Men det er vel fordi jeg føler det på samme måte for mine små.
SvarSlettDen kjærligheten er ubeskrivelig, og ja nå renner tårene når jeg tenker på hvor glad jeg er i guttene mine :)
Nei, jeg får legge bort data og blogger jeg også, så jeg får gjort litt andre ting :) Ha en FIN dag!
En veldig god beskrivelse av en veldig velkjent følelse.. Jeg og mannen er nemlig også kvalmende glad i vår lille gutt! Og for oss er det ikke kvalmende i det hele tatt, bare veldig, veldig naturlig, siden han er helt FANTASTISK (helt objektivt sett, selvsagt) :) Hehe.. Jeg gleder meg med deg over morsfølelsen, og over spiren i magen din.. Må den lille vokse seg stor og sterk, og komme ut som et nytt "verdens mest fantastiske barn"! (som jo den kommer til å gjøre)
SvarSlettNyt dagen! :)
Alt det beste,
Maria
...så fint innlegg! Liker : )
SvarSlettHeldige dere og heldige
lillegutt - for at dere har
hverandre! Den uendelige
kjærligheten du beskriver
har jeg også fått kjenne
på det siste året,
min lille 8 månding er
hele livet for meg!
..høres ut som en fin dag
i vente - kos deg masse
i timene før nattevakt : )
Klem.
Så fantastisk at du også har et slik barn:) det har vi nemlig hær i huset også:) Et vi er kvalmende stolte av:) flott lesing!
SvarSlettKvalmende stolt skal man være. Det er akkurat passe ;)
SvarSlettSå søt gave til lillegutt. Heldige han :)
Håper bruktbutikkraiden gikk strålende.
Og tenk at du skal få ennå en liten en som er like fantastisk og som du blir like glad i som han du allerede har. DET er fantastisk det :)
ååå, så koselig:)
SvarSlettkan ikke elske de nok…
husker når jeg skulle hente i barnehage,
det var akkurat som jeg var forelsket, good feeling!!
så fint du likte min lift, jeg har sydd de selv:))
og skal ta et eget bilde av de en dag (nede) så du får se…
i dag var jeg på brukten NMS, med mange fine flanellstoffer i fine retromønster,
(er jo ikke så fine til puter) men du kan jo sy babysaker av det:)
klem fra Tone
Ja! Akkurat sånn føles det. Av og til blir jeg helt kvalm ved tanken på at noe kunne skjedd med mine gutter. Det er så rart å kjenne på at "denne følelsen visse jeg ikke at det gikk ann å ha før jeg fikk barn!" Vi skryter hemningsløst av våre barn, kanskje litt for mye(?), men samtidig lever jeg i troen om at man aldri kan bli bortskjemt på kjærlighet :)
SvarSlettJeg så den platten på Epla og tenkte at den ville vært en fin morsdagspresang fra barna mine til meg, hihi! Men ble jo aldeles rørt når jeg leste innlegget ditt her til lillegutten din ♥ Passet jo perfekt inn på rommet hans nå som han skal bli storebror. *♥*
SvarSlettMå vel bare stemme i med eit "amen" til alt dette! (Kjente meg veldig igjen i "kveldssamtalen" :) Akkorat sånn her i heimen òg.)
SvarSlettÅja, som jeg kjenner meg igjen...den følelsen av kjærlighet til sitt eget barn er så stor!! Nesten så man blir litt redd, hehe.. Og jeg er som deg, kan begynne å gråte skikkelig av tanken på å miste ham.....
SvarSlettÅja...av å ha barn blir man både supersterk og veldig veldig svak. Forsvarer de med nebb og klør hvis noen er urettferdig, og samtidig blir man så veldig veldig svak hvis de blir syke og man ikke vet hva man kan gjøre. Jeg også tar meg i å sitte å se på mine (ikke så små lengre, men allikevel) og klumpen vokser i brystet. Så stolt. Så stolt :-)
SvarSlett